Pliktdelsarv forklart — hvor mye kan du testamentere bort?

Pliktdelsarv er den delen av loven som setter grenser for testasjonsfriheten din. Den finnes for å beskytte dine nærmeste, men skaper også en del forvirring om hva man faktisk kan bestemme selv.

Hva er pliktdelsarv?

Pliktdelsarv er den delen av formuen din som dine livsarvinger — barn, og barnebarn dersom et barn har gått bort før deg — har krav på, uansett hva testamentet ditt sier, med mindre barnet selv samtykker eller loven har særskilt hjemmel for å sette pliktdelsarven til side (arveloven § 50 annet ledd, for eksempel arveløshet etter straffbare handlinger mot deg i § 55). Formålet er å hindre at foreldre helt fratar egne barn arven.

Hovedregelen: 2/3 av formuen

Har du livsarvinger, er 2/3 av formuen din pliktdelsarv. Dette betyr at du som hovedregel kun kan testamentere bort den resterende frie tredjedelen (1/3) til andre — for eksempel en samboer, venner, organisasjoner, eller ekstra til ett av barna dine.

Beløpsgrensen: 15 G per livsarving

Pliktdelsarven er likevel begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) per livsarving. Har du en svært stor formue, kan du derfor testamentere bort mer enn en tredjedel, fordi pliktdelen til hvert barn "flater ut" ved denne grensen.

For de aller fleste med normale formuer er det likevel 2/3-regelen som er styrende, ikke beløpsgrensen.

Kan man fordele pliktdelsarven ulikt mellom barna?

Selve pliktdelsarven skal som hovedregel fordeles likt mellom livsarvingene. Ønsker du at ett barn skal ha mer enn de andre, må dette skje innenfor den frie tredjedelen — altså som et tillegg utover den likt fordelte pliktdelen.

Hva med ektefelle og pliktdelsarv?

Ektefellens rettigheter kommer i tillegg til, og påvirker beregningen av, hva som er tilgjengelig for øvrig fordeling. Ektefellen har egen lovfestet minstearv, og de to reglene må ses i sammenheng når du planlegger testamentet ditt.

Hva skjer hvis testamentet bryter pliktdelsarven?

Et testament som forsøker å gi bort mer enn den frie tredjedelen, blir ikke automatisk ugyldig i sin helhet — men bestemmelsene som går utover det som lovlig kan testamenteres bort, kan kreves avkortet av livsarvingene. Det er derfor viktig at testamentet er korrekt utformet fra start.