Beslagsforbud for gammel og ny gjeld

Har arvingen din kreditorer, kan arven i utgangspunktet bli tatt beslag i ved utlegg eller konkurs på samme måte som resten av formuen. Som testator eller giver kan du imidlertid sette forbehold som verner arven mot dette — men hvor sterkt vernet blir, avhenger av om det gjelder gammel eller fremtidig gjeld.

Hva betyr «beslag»?

Når noen skylder penger de ikke betaler, kan kreditorene som hovedregel søke dekning i skyldnerens eiendeler — gjennom utlegg eller ved konkurs. Det gjelder også eiendeler personen har arvet eller fått i gave. Dekningsloven åpner likevel for at giveren eller arvelateren kan sette vilkår som helt eller delvis unntar formuesgodet fra denne retten, altså et beslagsforbud.

Eldre gjeld: dekningsloven § 3-1

Etter § 3-1 kan du, senest ved overdragelsen (for eksempel i testamentet), ta forbehold om at det ikke skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld arvingen har pådratt seg før overdragelsen — altså gjeld som allerede fantes da testamentet fikk virkning. Dette vernet gjelder uten at du samtidig trenger å begrense arvingens rådighet over det han eller hun arver.

• Delvis vederlag: Skal mottakeren yte et visst vederlag (for eksempel overta pantegjeld), men dette utgjør maksimalt halvparten av verdien, kan forbeholdet tas for den forholdsmessige delen som ytes uten vederlag.
• Avkastning: Du kan bestemme at avkastningen av formuesgodet også skal være beslagsfri i samme utstrekning — men ikke avkastning som skyldes mottakerens egen arbeidsinnsats.

Fremtidig gjeld: dekningsloven § 3-2 (krever rådighetsbegrensning)

Vil du i tillegg verne arven mot gjeld arvingen pådrar seg etter overdragelsen — altså fremtidig gjeld — rekker ikke et forbehold etter § 3-1 alene. Etter § 3-2 må forbeholdet da kombineres med at arvingen ikke skal ha adgang til å selge, pantsette eller på lignende måte disponere over formuesgodet. Se vår guide om rådighetsbegrensninger i testament for hvordan en slik begrensning kan utformes.

Selv med et slikt utvidet forbehold, kan kreditorene likevel søke dekning for enkelte typer krav:

• Gjeld med direkte sammenheng med drift, vedlikehold eller utbedring av formuesgodet selv (for eksempel håndverkerregninger knyttet til en eiendom)
• Skatter og avgifter knyttet til formuesgodet
• Erstatning eller oppreisning for skade arvingen har forårsaket forsettlig eller grovt uaktsomt, samt regresskrav på grunn av slik skade, når kravet er oppstått etter overdragelsen

Hvorfor skiller loven mellom gammel og ny gjeld?

Regelen bygger på en avveining: en kreditor som allerede har en fordring mot arvingen, kan ikke innrette seg etter en arv vedkommende ennå ikke har mottatt — derfor kan denne gjelden holdes utenfor uten videre vilkår. En fremtidig kreditor vil derimot kunne se hen til hva arvingen faktisk rår over når kreditten gis. Loven krever da at rådigheten faktisk er begrenset, slik at vernet ikke skal kunne brukes til å skjule reell betalingsevne overfor nye långivere.

Sammenhengen med arveloven § 53

For pliktdelsarv som er underlagt en rådighetsbegrensning etter arveloven § 53, er hovedregelen at det utvidede vernet etter dekningsloven § 3-2 gjelder automatisk, med mindre testamentet sier noe annet. Har du ikke begrenset råderetten på den måten § 3-2 krever, faller vernet tilbake til det snevrere vernet etter § 3-1. Utformingen av testamentet avgjør altså direkte hvor godt arven er beskyttet mot arvingens fremtidige kreditorer.

Kan du opprette dette hos oss?

Vår automatiske veiviser oppretter testamenter for de vanligste situasjonene — fordeling mellom mottakere, pliktdelsarv, ektefellens arv og lignende — men inneholder i dag ikke beslagsforbud eller rådighetsbegrensninger som en del av den automatisk genererte teksten.