Hva skjer hvis en arving dør før deg?

Et testament skrives for fremtiden, men fremtiden er usikker. Hva skjer dersom en av mottakerne i testamentet ditt dør før deg selv? Dette bør du ta stilling til når du oppretter testamentet.

Hovedregelen: representasjonsretten

Med mindre du har bestemt noe annet, og så lenge det ikke er grunn til å tro at du mente noe annet, følger arveloven en tolkningsregel som kalles representasjonsrett (arveloven § 58 bokstav b): dersom en mottaker dør før deg, går arveandelen videre til mottakerens egne livsarvinger (barn, eventuelt barnebarn), i stedet for mottakeren selv. Andelen "representeres" altså av neste generasjon i samme familielinje.

Alternativet: andelen faller tilbake til boet

Du kan i stedet bestemme at andelen, dersom mottakeren dør før deg, skal falle tilbake til ditt bo og fordeles sammen med resten av din frie rådighetsdel — altså blant dine øvrige mottakere, i samme forhold som ellers følger av testamentet.

Alternativet: en navngitt sekundærarving

Det tredje alternativet er å utpeke en sekundærarving — en helt spesifikk person (som ikke nødvendigvis er i slekt med den opprinnelige mottakeren) som skal overta andelen dersom den opprinnelige mottakeren dør før deg. Dette gir deg full kontroll, uavhengig av hvem mottakeren selv måtte ha av familie.

Hvorfor dette bør avklares aktivt

Uten et bevisst valg havner du automatisk på representasjonsretten, som ikke alltid er det du faktisk ønsker. Har mottakeren ingen egne barn, eller ønsker du av andre grunner en annen løsning, bør du ta et aktivt valg fremfor å overlate det til hovedregelen.